"Ikkje dytt" – Nyttårs afta og tilbakeblikk

Ikkje dytt diktet ble slettet da forfatteren begynte å true med å ta penger for at man publiserte dikte man fant på nettet. Linker til Liljen sitt innlegg ang dette HER
Fant dette diktet inne på bloggen til Liljen min og synes det bare va utrolig vakkert! Sier så fint at “Ikke press meg, ikke dytt meg, ikke bestem over mitt liv. Jeg må gå, velge og leve selv, men det er kjempe fint at du er der med meg. At du støtter meg, og lar meg gå, velge og leve selv, selv om du kanskje mener du vet best”.

Året 2008 har gått fort. Jeg husker så godt nyttårsaften i fjor, og året før det igjen. I fjor var jeg hos Marianne og Terje. Eivind var der også. Vi feira lenge, og drakk like lenge. Kjempe koselig.

Januar var og er det verste måneden for meg. Da det var i denne mnd jeg ble seksuelt misbrukt. 31.Januar tilbringte jeg på tur med skolerådgiveren min, på formiddagen. Hun viste om dagen og mine tanker rundt denne, o foreslo at vi skulle gå tur. Det regna og vi var kanon våte da vi hadde gått ferdig. Hun kjørte meg hjem. Skifta klær og la meg godt under tepper med te eller kakao. Resten av dagen husker jeg ikke. Men på kvelden fikk jeg en del meldinger om at jeg var tøff og hadde holdt ut. Mamma skrev også melding “Vi vet hvilken dag det er, og vil bare si at du er tøff”. Kl. 23.55 fikk jeg en melding “Du har holdt ut, bare 5 minutter igjen før dagen er over”. Tror den var fra Kine. Jeg husker ikke alt hva som skjedde, men fikk panikk. Endte opp med at jeg våknet på sykehuset, etter en overdose. Mamma hadde vist funnet meg. Det var første overdose som slo meg så kraftig ut.

De første månedene hadde jeg mye kontakt med Eivind. Han hadde nettopp kommet ut fra avrusning og jeg trodde virkelig han var klar for livet igjen. På bursdagen min var jeg hos han, og han fortalte at han skulle være ærlig med meg, for jeg fortjente ærligheten. Han hadde sprukket i romjula. Bare med Hasj. Jeg ble skuffa, men tilgav han og trodde han skulle klare seg videre. Tenke at Hasj ike var så gale som før. Etter ei stund havnet han sikkelig utpå igjen. Og vi mistet kontakten.

I Mai hadde jeg eksamen i Norsk bokmål skriftlig, Norsk nynorsk skriftlig, Matte skriftlig og Norsk muntlig (som jeg fikk ta skriftlig). Under eksamen var jeg lagt inn på Haugaland DPS. På DPS ble jeg kjent med Jenny Cecilie som var sykepleier student. Hun hadde kun to uker igjen av praksisen da jeg kom inn, og så var hun ferdig utdanna sykepleier. Da jeg var lagt inn møtte jeg også Petra, hun var min psykolog og prøvde i sin store fortvilelse å få meg til å vise litt sinne. En time jeg hadde med Petra og Jenny Cecilie fortalte jeg om min fortvilelse over at helsepersonell ikke hadde så stor kompetanse innenfor selvskading, da jeg hadde regelen “Selvskader du, skriver vi deg ut”. Neste time jeg hadde med Petra hadde jeg både Jenny Cecilie og en student til med meg. Jeg hadde mini foredrag om selvskading. Etter timen takket både Jenny Cecilie og hun andre studenten for alt jeg hadde lært dem. Det var også Jenny Cecilie sin siste dag på DPS. Dagen etter ble jeg utskrevet, og jeg og Petra begynte vårt arbeid. Vi skal legge ut vår selvutviklede spørreundersøkelse på nettet, skrive bok osv.

Jeg besto eksamen.

Det ble sommerferie. Jeg hadde null ide om hva fremtiden skulle bringe for meg. Og endte slik opp med innleggelse på tvang på lukket. Var innlagt 10 dager på tvang, og 2-3 dager frivillig. Masse overdoser og andre selvmordsforsøk.

Jeg kom inn på Barnevern i Sogndal, men fikk kalde føtter og takket nei til plassen. Så kom jeg inn på Ergoterapi i Sandnes, men fikk kalde føtter igjen, og takket nei. Så ringte Høgskolen Stord/Haugesund og sa jeg hadde kommet inn på Sykepleien i Haugesund. Jeg takket ja!

Siden jeg takket ja til sykepleie studier har jeg ikke selvskadet. Det vil si 21 uker og 3 dager uten selvskading, idag.

I November avsluttet jeg kontakten med Psykolog K. Dette var en tung tid, men jeg klarte meg igjennom den. Fra den avslutede kontakten med Psykolog K har jeg ikke hatt behandler.

Under eksamen i sykepleie ble jeg igjen lagt inn ved DPS, ettersom jeg hadde så godt utbytte av denne type innleggelser under forrige eksamen. Men Petra var der ikke, og mye rot ang. når jeg skulle inn, så hele DPSen havnet i min boks for “onde personer”. Men da jeg fikk rom, prøvde jeg virkelig å innstille meg på å lage dette opplegget kjempe bra for meg selv. Jeg åpnet meg for noen av sykepleierne, og flere og flere havnet i min boks for “snille personer”. Jeg delte mange ting jeg aldri har fortalt noen før. Men jeg ble ikke møtt tilbake. Hverken sykepleiere eller behandler (som jeg kun hadde en time med) brydde seg noe særlig. Jeg gikk på eksamen, skrev 12 sider og dro tilbake til DPS igjen. Var bare sinnsykt sliten, og redd for resultatet på eksamen. Dagen etter endte i overdose igjen, jeg husker ingenting. Ble hentet da jeg våknet av Johannes, som jobber på DPS og som er bror til ei god venninne. Kjørte meg opp på DPS. Hadde samtale med en psykolog og sykepleier. Ble lovet en behandler, for alle så jo det at jeg uten behandler ikke fungerte. Dagen etter kommer to leger å henter meg for utskrivingssamtale. Jeg er ikke velkommen på DPS mer, og jeg fikk ikke behandler som lovet.

Så nå er det nyttårs afta, og jeg sier farvel til år 2008. Idag skal jeg feire med Mimmi og Synnøve.

På nyåret begynner jeg på nytt på skolen, og håper jeg slipper ta eksamen på nytt pga stryk. Samtidig starter vår semesteret i Haugesund Turnforening. Jeg gleder meg til å begynne igjen, da turnforeningen gir meg så utrolig mye.

Jeg takker de som har fulgt meg i år 2008, og håper dere følger meg i år 2009!

Mange nyttårs klemmer fra Merete